Om ull

Med ull mener vi her de hårene sauen har på kroppen for å holde varmen. I utgangspunktet har sauen to typer hår. Nærmest kroppen er det fine, bløte, krusede ullhår, og mellom og over dette har den tykkere og stivere hår, såkalte dekkhår.

Dette var en glimrende ordning for sauen i naturtilstanden. Da menneskene tok til å utnytte saueulla til egne formål, hadde de litt andre meninger om hva som var bra ull, og avlet langsomt fram en kvalitet som passet bedre til deres bruk. Først var det viktig å få vekk de stive dekkhårene, slik at tøyet ble behageligere å ha på seg. Mange saueraser har nå bare ullhår i pelsen. Generelt kan man si at jo tynnere et ullhår er, jo mer krusete er det. Det gjør at ulltråden blir luftig, samtidig som hårene i tråden fester godt til hverandre. Finere ullhår tover seg også lettere enn grove hår.

Hva er så merinoull?

Merino er kun en kvalitetsbetegnelse og ikke, som mange tror, en egen sauerase. Ulla har en fibertykkelse på 28 micron og mindre ( 1 micron = 1 my = 1/1000mm). Ull fra vanlige norske sauer ligger på ca. 32 micron. Når ulla er finere enn 22 micron sier vi at den har passert kløgrensen, det vil si at man kan ha slik ull helt inn på kroppen uten at det klør.

Hvor kommer merinoull fra?

Merinoull kjenner vi fra Midtøsten i førbibelsk tid. Siden fulgte merinosau med araberne til Spania, og spredte seg derfra til fyrstedømmene i Europa. Noen nådde helt opp til Norge og Sverige, bl.a. hadde munkene på Tautra merinosau. Mot slutten av 1940-tallet begynte en mindre import av merinosau til Norge, fra Portugal, Tyskland og USA. Men importrestriksjoner gjorde at dette ikke ble noen stor suksess. Nå har vi bare noen få saueflokker i Norge med merino ullkvalitet.

Godt å vite om ulla vår

I motsetning til i moderne industri, fjerner vi ikke lanolin i ullen. Lanolin beskytter ull mot vann og gir varme klær. Merino ull er også lett å vaske! Det går greit i vaskemaskin på ullprogramm. Bruk helst perfumefritt ullvaskemiddel og tørk plaggene flatt.